Ordet er en naturkraft!

Lesja – realisme som gjelder, tiltak som teller!

Før sommeren gikk flertallet i Lesja kommunestyre inn for å ville stå alene som kommune. Fylkesmannen skal nå ha en redegjørelse fra kommuner som velger å være frivillig små, der politikerne skal svare på konkrete spørsmål om hvordan man vil møte fremtidige utfordringer. Dette skal bl.a. danne grunnlaget for den vurdering og innstilling fylkesmannen skal sende departementet ift hvordan Opplands kommunestruktur bør være fremover. Det er viktig å understreke at brevets innhold er et politisk ansvar.

Det er lite trolig at fylkesmannen tilråder Lesja som egen kommune i fremtiden. Men ett er sikkert – politikerne i Lesja kommune må i det minste kunne forklare fylkesmannen hvordan vi med våre 2000 innbyggere har tenkt oss å løse de utfordringer vi har, både på kort og lengre sikt. På mange måter burde dette brevet vært skrevet før kommunestyret gjorde sitt vedtak i juni. Selvsagt under forutsetning av at politikerne er seg sitt ansvar bevisst, ser realitetene i øynene og tørr å både uttrykke seg om fakta og løsninger. Dette siste er angivelig største utfordringen i Lesja-politikken i reformprosessen. Endring er bestandig vanskelig og det er naturligvis hyggeligere å fortelle folk en solskinnshistorie om den er aldri så mye på siden av virkeligheten, men som får dem til å føle seg vel her og nå – enn å være realist, fortelle folk hva ståa er og komme med forslag til løsning i form av endringer.

Når man mener man kan klare seg som kommune alene bør man kunne legge frem klare faktatall og kvantifiserbare mål for hvordan man skal få dette til. Brevet som var foreslått fra administrasjonen inneholder lite om dagens realiteter eller fremtidens løsninger. Naturligvis fordi fakta er langt unna det vi så gjerne vil skal være realitetene – vi har få oppløftende tall og vyer å vise til på det som virkelig gjelder, nemlig næringsutvikling, sysselsetting og folketall. 16.august kom NHO’s kommune-NM 2016-rapport der kommunene rangeres etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi, i alt 21 kriterier. Lesja ligger på 311.plass nasjonalt totalt. På 370. plass på næringsliv og 377. plass på demografi. Les hele rapporten her. Det er intet belegg for å skrive at ”Trass i krevjande demografisk utvikling og utfordrande geografi (langstrakt bygd) har Lesja kommune vist tilfredsstillande evne til å drive god og berekraftig samfunnsutvikling”.

Det er forstemmende, grensende til pinlig, at selv garvede politikere beskriver konkrete innvendinger mot innholdet i administrasjonens forslag til brev som ”svartmaling”. At de politikere som har ryggrad til å se realitetene i øynene beskyldes for å ”snakke Lesja ned” og å være negative. Brevet til fylkesmannen er ikke ment å være et motivasjonsforedrag for befolkningen i Lesja – fylkesmannen vet alt om hvordan stå i Lesja er. Skal politikerne i Lesja bli tatt på alvor da bør de være nøkterne og realistiske i sin statusbeskrivelse og konkrete i sine løsningsforslag.

Lesja Høyre stilte seg bak ordføreren sitt forslag til brev med tillegg av vårt eget forslag om å invitere Dovre kommune til samarbeid om etablering av felles helsehus og om arbeid med næringsutvikling i tråd med det som står i intensjonsavtalen for en felles Lesja-Dovre kommune. Da har vi gjort to viktige ting – konkretisert kommunestyrets vedtak av 22.juni 2016 om å bygge videre samarbeidet med Dovre basert på intensjonsavtalens innhold på helse og næringsutvikling – og ikke minst vært konkret på tiltak innen sårbare tjenesteområder slik fylkesmannen ber om.

Kommunereformen i Lesja – til historiebøkene!

Siden 90-tallet har en kommunereform vært drøftet og et stadig større stortingsflertall vært enige om at en reform må til. Norge har siden da har utviklet seg til å være et enda mer overadministrert lite land. Så må vi huske at velferdsstaten aldri blir sterkere enn det privat næring gir staten rygg til å bære, for å sitere både nåværende statsminister og forrige!

Norge står overfor store økonomiske utfordringer – minkende olje- og gassinntekter, migasjonsbølgen, eldrebølgen osv. med store konsekvenser for kommuneøkonomien – det er en grunn for at samtlige partier på Stortinget vet at en reform tvinger seg frem.

Lesja er sterkt avhengig av statlige overføringer. Vi så hvordan en nedgang i folketallet på 134 personer 2011-2014 alene i statlige overføringer gir 8,5 mill kr mindre i året. Vi vil fortsatt ha demografiske utfordringer hvis ikke vi gjør noe.

Eierskapsmeldingen viser at vi deltar i 45 formaliserte samarbeider og telles de mindre formaliserte med er det 60. Landsgjennomsnittet ligger på 11. Forleden hørte jeg en debatt der man forskrekket fortalte om kommuner som har hele 20 IKS. Interkommunalt samarbeid betyr at vi som kommune gir fra oss myndigheten til en annen kommune mens det fortsatt er oss som kommunestyre som sitter med ansvaret for levering av den tjeneste vi ikke lenger har mynde over! I bedriftssammenheng kan man sammenlikne dette med at man slår sammen produksjonen i flere bedrifter men fortsetter med flere styrer, flere daglige ledelser, flere regnskaper og budsjetter – med alt det rot av tungdrevne prosesser og manglende styring dette gir – først skal man bli enige i med seg selv i hver kommune, og så med hverandre. De fleste vet om de evige kamper i regionrådet i Norddalen. Minner også om forvaltningsrevisjonen fra 2013 av de regionale samarbeidskonstellasjoner som avdekket store avvik ift lovlig forankring i de enkelte kommunestyrene – som sitter med ansvaret. Eller statssekretær Jardar Jensens utsagn da han besøkte oss i 2014: ”Dette lar seg ikke styre”.

Det er ikke lett å være lokalpolitiker og forholde seg til tåkete føringer fra nasjonalpolitisk hold. Jeg skulle ønske at det fra alle partier på Stortinget var sendt ut en klar melding: ”Venner – det blir en reform enten denne eller neste periode” slik at folk ikke kunne gå i den fella og tro at de stemmer for eller imot en reform, men forstod at det er snakk om å komme med innspill til hvordan. Jeg har fra første stund vært imot en folkeavstemning med bare ett alternativ og JA/NEI, VET IKKE – fordi det faktisk ikke sier noe om hvordan folket vil ha en ny og større kommune. Det kunne vi som lokalpolitikere med mange år på baken og som medlem av våre respektive partier med de kontakter vi forhåpentligvis har til topps i egne partier, bidratt til at våre innbyggere skulle forstå. I valgstyret foreslo Lesja Høyre at folk skulle få svare på flere spørsmål/alternativer slik at vi som lokalpolitikere kunne utføre det oppdraget vi har fått fra Stotinget – nemlig å forme en ny kommune.

Ap har som Høyre på Stortinget lenge vært tydelige på at tiden er overmoden for kommunereform. Ap har i mange år vært det store reformpartiet og det har også ligget i kortene lenge at man ønsket ”en sterk regjering som gjør jobben”. Så har man tåkelagt med å være skiftevis for og imot tvang, kommunisert at ”lytt til folket” – mens i det siste når nå de fleste kommuner rundt i landet er ferdige med sine folkeavstemninger og vedtak har Jonas Gahr Støre vært tydelig på at rformarbeidet fortsetter uavhengig av regjering fremover. Fra Ap-hold ymtes det om ekspertutvalg som skal gjøre jobben – dvs tvang. Bare nevner at Ekspertutvalget som denne regjering har brukt tilrådet kommuner med minimum 20.000 innbyggere- regner med at andre eksperter ikke vil ligge langt unna der heller. Norddalen har 19.000 innbyggere.

Nåværende regjering har vært tydelig på at man ønsker å først spørre lokalpolitikerne om å gjøre en jobb. I neste tur er det fykesmennene som kommer med en tilråding fra de enkelte fylkene til Stortinget om hvordan man ønsker å tegne kartet.

Lokalt har Lesja Ap vært vanskelige for andre politikere og folk generelt å forholde seg til. I 2011 gikk de till valg på sammenslåing med Dovre. Nåværende leder av Lesja Ap ble ordfører i 2011 og innledet umiddelbart samtaler med Dovre og initierte invitasjon til å utgreie sammenslåing. Lesja Høyre var tydelig hele veien om at vi ønsket en bredere utredning med flere alternativer. Men her var det snakk om ”politisk ledelse og handlekraft”. Den gang var for øvrig ene Lesja Ap-representanten som nå har sittet i forhandlingsutvalget, leder av Lesja Ap! Så er det i årene siden brukt utallige ressurser på administrative utgreiinger, politiske forhandlinger etc etc. Forhandlinger der Lesja Ap sine representanter kommer med innspill som de i neste tur løper fra og etter hvert opptrer på en måte som gjør at ingen aner hva de vil. Endring er i hvert fall ikke aktuelt. Man må spørre seg: Hva i alle dager har Lesja Ap ment med å sette i gang et dyrt og omfattende arbeid som de i neste tur har gjort absolutt alt for å rote til og umuliggjøre gjennomføring av? Det hører også med til historien at nåværende leder av Lesja Ap, tidligere ordfører, i media proklamerer at han er for kommunesammenslåingen men som leder av partiet støtter sine egne? Tidligere leder av partiet som nå satt i forhandlingsutvalget og har vært frontfiguren mot sammenslåing har gjort samme kuvending.

Lesja har gode men sårbare tjenester. Sammen med Dovre vil vi bli 4800 innbyggere, fortsatt en meget, meget liten kommune i folketall men stor i areal. Vi må ha ressurser frigitt fra administrasjon till operasjon – altså varme hender. Å halvere antall lederstillinger vil alene gi en innsparing på 10-15 mill kr. Det kan vi bruke til de tiltrengte stillinger på operativt nivå, bl.a innen helsesektoren og til næringsutvikling. Det handler om hvordan man bruker skattekronene til våre innbyggere – vi kan ikke forvente å få millionoverføringer fra staten til bruk på administrasjon bare fordi vi har så lyst å være overadministrerte.

Nullalternativet, dvs Lesja som egen kommune, er ikke utgreidd og det var ikke en del av mandatet. Likevel har rådmannen i Lesja kommet med en tilrådning i en prosess som har vært sterkt politisk styrt hele veien – det er spesielt – de fleste andre steder trygler rådmannen sine politikere om å ta ansvar og sørge for sammenslåinger – eller de legger frem uten innstilling.
Brevet med spørsmål fra fylkesmannen om å stå alene i fremtiden er etter flertallet i kommunestyret sin mening ikke besvart – det er en ren status quo-beskrivelse uten forklaring på løsning av utfordringer minimum de neste tre tiårene. Dette brevet er det eneste grunnlaget vi som ansvarlige politikere har for å gjøre vedtak om å stå alene!

Folk har fått et feilaktig inntrykk av at nullalternativet er et alternativ. Det er det ikke. Vi har ikke hatt en folkeavstemning som sier noe om hva folk vil forutsatt at kommunereformen holder frem. Men: I meningsundersøkelsen i mars 2016 ble de som sa nei til Lesja-Dovre spurt om akkurat det spørsmålet: Hvis det blir en reform uansett hvilket alternativ vil du da ha? 66% har svart Lesja-Dovre (i sept 2015 sa 61% det samme), 19% sa 6K og 2% andre. Sammen med Ja-stemmene utgjør dette samlet et tydelig FOR Lesja-Dovre, forutsatt at det blir en reform – ingen bør være i tvil om at det gjør det.

På bakgrunn av dette fremmet Lesja Høyre i kommunestyret 22.juni 2016 to på hver andre følgende forslag:

Forslag 1:
Kommunestyret ber fylkesmannen om utsettelse til 1.september 2016 på avgjørelse om kommunesammenslåing og evt. tilhørende svarbrev ift å fortsette som egen kommune.
Nedstemt mot Høyres 3 stemmer!

Forslag 2:
Med bakgrunn i utforming av folkeavstemningen som ikke gir et fyllestgjørende og rettvisende bilde av hva lesjingene vil, dersom kommunereformen faktisk holder frem – og med bakgrunn i lesjingenes svar i innbyggerundersøkelse på akkurat dette spørsmålet (66% svarte Lesja-Dovre), vedtar Lesja kommunestyre sammenslåing av Lesja og Dovre kommuner.
Nedstemt mot Høyres 3 stemmer!

Lesja Høyre har som vårt moderparti gått til valg på at det må foretas en kommunereform. Vi har ønsket å høre folket om hvordan man ønsker det og hele veien stått for at flere alternativer skulle utgreies og at folk skulle si sin mening om hvilket alternativ de ønsker. Vi har stått stødig, vært tilregnelige, forutsigbare og har tatt ansvar for vanskelige valg i prosessen – også når ting ikke har gått vår vei. Og vi har også sluttelig stått for dette i kommunestyrets behandling av saken. SÅ hører det med at 23% av Lesjas befolkning sa JA (de trenger også en stemme i kommunestyret) i den veiledende folkeavstemning med 67% valgdeltaglese og at av de som svarte NEI i spørreundersøkelsen i mars 2016, sa 66% at de ville ha sammenslåing med Dovre dersom det uansett blir en reform.

Kommunereformen vil bli gjennomført innen få år – derfor står Lesja Høyre seg svært godt med å ha stått opp for lesjingenes mulighet for selv å ha hendene på rattet i forhold til hvilken kommune vi ønsker oss.

Lesja-Dovre kommune – da vet du hva du får!

Helt siden 90-tallet har kommunereform stått på den nasjonalpolitiske agenda. Et stort flertall på Stortinget har lenge vært enige om at en prosess må gjennomføres. Så vet alle at endring er vanskelig og krever mot, tillit og ansvarsbevissthet. Arbeiderpartiet sa lenge at ”en sterk regjering bør ta de nødvendige grep”, altså at man lokalt ikke skulle blandes inni dette. Vår regjering har tro på lokaldemokratiet og igangsatte en prosess basert på frivillighet i første omgang. Regjeringen anbefalte også spørreundersøkelser der folk kunne komme med flere innspill for ulike alternativer som lokalpolitikerne kunne bygge på – man anbefalte ikke folkeavstemning. Rett og slett fordi nei-alternativet ikke er et aktuelt alternativ. Kommunereformprosessen er å betragte som et oppdrag fra regjeringen til landets lokalpolitikere og kommuneadministrasjoner, ikke et spørsmål om ja eller nei til reform eller endring.
Les mer…

Uakseptabelt spill fra Lesja Ap

Onsdag 11.mai 2016 var det kommunestyrevalgte forhandlingsutvalget for Lesja og Dovre ferdig med en intensjonsavtale for sammenslåing av de to kommunene. En lang og krevende prosess hadde omsider resultert i en avtale om rammer og mål for en ny kommune – en avtale der alle har bidratt, gitt og fått. Da alle skulle signere ville plutselig Lesja Ap vente med dette til avtalen var språkvasket. Det ble nedsatt en redaksjonskomite for å gjøre dette i løpet av pinsehelga men ingen i Ap ville ta seg tid å være med på dette. Sen ettermiddag 17.mai kommer det signaler om at Ap ikke vil signere avtalen, men ingen formell henvendelse før man i Vigga 18.mai kan lese at man ikke vil signere. Sjokkerende – men ikke minst helt uakseptabelt spill fra Lesja Ap i en prosess som omhandler valgperiodens viktigste spørsmål for innbyggerne i Lesja og Dovre.
Les mer…

Kommunereformen – fylkene og fylkesgrensene

På folkemøter rundt i landet er det et gjentatt krav til politikerne at ”de kunstige fylkesgrensene” må mykes opp eller fjernes. Fylkesgrenser stenger for hensiktsmessig organisering av offentlige tjenester, f.eks. videregående skole og ikke minst helse-, beredskaps- og blålystjenester. Høyre har i alle år vært for å fjerne fylkeskommunen – det er et svært kostnadskrevende forvaltningsnivå som ofte oppleves som en ”overkommune” med liten kontakt med lokalsamfunnene. Dessverre er det ikke flertall på Stortinget for å redusere til to forvaltningsnivå – Storinget og kommunen.

I flere grensekommuner i fylkene oppleves det mest hensiktsmessig å bruke tjenestene på andre siden av fylkesgrensen. Man ber om å myke opp eller fjerne fylkesgrensene. Nå er det slik at fylkene er organisert som ”driftsenheter” for at man forvaltningsmessig skal kunne forholde seg til noe – dersom man i utstrakt grad utvanner de politiske forvaltningsenhetene, slik man også gjør med interkommunale samarbeider og regionråd, så er det et tydelig tegn på at det trengs en ny organisering. Det er nettopp dette som Stortingsflertallet er enige om – og en av de viktigste grunnene for at man ønsker en kommunereform. Som altså også inneholder mulighet for kommunedeling og grensejusteringer slik at Norges-kartet i større grad avspeiler de hensiktsmessige drifts- og utviklingsenheter.

Mange kommuner og lokalsamfunn kjemper en hard kamp for å påvirke fylkespolitikere i ulike saker som angår deres lokalsamfunn. Det er ofte tilfeldig hvor i fylket fylkespolitikerne kommer fra og hvilken lokalkunnskap de har. Vedtakene og prioriteringene bærer ofte preg av dette. Med større kommuner vil fylkeskommunen på sikt, forhåpentlig ha utspilt sin rolle. Den pågående fylkesreformen der flere fylker skal slås sammen er helt avgjort også et viktig steg i prosessen mot reduksjon fra tre til to forvaltningsnivåer.

De som ber om å fjerne kunstige fylkesgrenser burde derfor enten stemme på et parti som bestandig har ville nedlegge fylkeskommunen og gi oppgavene til større kommuner, eller påvirke eget parti til å gå for det samme – sier man A må man også si Å!

Lesja Vest - fra ”hår i suppa” til "gullkalv” på en blunk!

Kommunereformen har omsider skapt det engasjement den fortjener. Det er viktigste saken i forhold til å skape vekst i alle grender og å få våre unger til å satse her i bygden. Helt siden høsten 2011 da den nyvalgte Lesja Ap-ordfører uten forankring hos de som hadde sikret han ordførerstolen, gikk ut i lokalavisen sammen med Dovre-ordføreren og lanserte kommunesammenslåing av Lesja-Dovre, har det fra mange hold vært etterlyst en bredere prosess med langt flere alternativer og svar på – hvilken utvikling gir dette i grendene? Undertegnede ville hatt dårlig nattesøvn dersom jeg skulle tatt ansvar for og ikke stilt spørsmål ved den alt for snevre og ensidige prosessen som er kjørt på kommunereform i Lesja – den ivaretar ikke innbyggernes interesser godt nok og vi har ikke fulgt opp eget vedtak om prosessen.

Dette er intet nytt fra Vestfronten! 23.mai 2014 gjorde Lesja kommunestyre vedtak om å invitere Dovre kommune med i en utgreiingsprosess om kommunesammenslåing. Undertegnede fremmet flg. tilleggsforslag som ble vedtatt: «Lesja kommune, skal sideløpende, både alene og evt. sammen med Dovre, være åpen for å vurdere også andre alternativ både når det gjelder sammenslåing med andre kommuner, kommunedeling og justering av fylkesgrense(r )». Gjentatte ganger i løpet av prosessen som har vært kjørt på kommunereform, har jeg tatt opp at dette punktet ikke på noen måte er fulgt opp. I rådmannens statusrapport for reformarbeidet, framlagt for kommunestyret den 25.2.2016 blir det synliggjort at: “Alternativ med deling av kommunen, fortrinnvis mellom Rauma og Dovre har ikkje vore drøfta i politiske utvalg. Det har heller ikkje vore arbeidd med dette administrativt”. At noen finner det for godt å si at debatten om grensejustering kommer sent og plutselig, er derfor mildt sagt pussig – undertegnde har ventet så lenge som mulig for å gi politikerne i Lesja mulighet for å etterkomme sitt eget vedtak. Det trengs kanskje ikke mye fantasi for å skjønne hvorfor man gjør alt for å tie dette i hjel, og hvorfor man kjører en prosess med en total involvering av Dovre-ordføreren, som om Lesja-Dovre allerede er een kommune. Vi har et annet vedtak enn Dovre, og Lesja-politikerne skal så lenge vi er en selvstendig kommune kjøre egne prosesser og ivareta alle interesser og stemmer i bygda med respekt. Så er det også slik at en fylkesgrensejustering kan initieres og foretas helt uavhengig av en kommunereform dersom et mindretall i kommunen ønsker det – også derfor handler dette ikke om Dovre!

Lesja vest som er randsone i både kommune og fylke og i tillegg har flere titusen brukere fra Møre og Romsdal, og mange lokale – også langt øst i Lesja – har ikke overraskende alltid kjent en dragning mot vest. Det handler om nærhet til et annet fylkessenter, andre handels- og servicesentre og ikke minst helse-, skole- og beredskapstjenester. Det handler også om identitet – det var en mann fra Ålesund som startet ”Bjorli-eventyret” og det er i stor grad møre- og romsdølinger som sammen med lokale grunneiere og gründere har utviklet og investert i Lesja vest. Naturligvis har Lesja kommune gjort det som en hver kommune med slikt utviklingspotensial i en del av kommunen må gjøre, og investert noe – samtidig har dette aldri stått i forhold til det man har fått inn – et regnestykke jeg utallige ganger gjennom årene har bedt om et oppsett på. Det er krevende for de fleste som bor vest i Lesja å stadig få høre at ”oss skal ikkje bruke meir skjelling uppå der” og at landbruket er det viktigste av alt i Lesja. Folk i reiselivet, bygg- og anleggsbransjen og serviceværingene for øvrig jobber døgnet rundt, helger og ferier og trenger i langt større grad å bli sett og hørt når Lesja gjør sine prioriteringer.

Det var et slag i ansiktet da Lesja Senterparti i 2009 etter at tusenvis av dugnadstimer var lagt ned av lokale vest i bygda sammen med Håvard Bjerkli fra landslaget (og hytteeier på Bjorli) og Skiforbundet på prosjektering av et skistadion, etterlyst ikke minst av Møre- og Romsdal skikrets (Lesjaskog IL er med i denne skikretsen), plutselig valgte å satse både penger og andre ressurser på skistadion på Dombås. En hall på Bjorli var lagt inn i økonomiplanen i 2008 – 35 mill fordelt 50/50 mellom kommune og næring (altså 17 mill. kommunale kroner) og driftet av næringen på Bjorli, altså en eengangskostnad på et anlegg som har vært sårt trengt i årevis. Lesja kommunestyre valgte over natten å i stedet sette inn 18 mill. til kulturhuset på Lesja – noe som selvsagt endte opp med budsjettsprik og en investering på 27 mill. kr. i kulturhuset og ved første gjennomgang viste en driftskostnad på 2 mill kr. pr år. En kommunal kafe på Lesja til 10 mill. kr., 7,5 millioner til utbygging av Tunstugu og 3,5 mill. til landsskytterstevnet for å nevne noe, er vel og bra – samtidig har f.eks. gang-sykkelveien fra Lesjaskog til fylkesgrensen og friluftsparken blitt utsatt på ubestemt tid. De stadige (om-)prioriteringer oppleves ubalansert, tatt i betraktning de behov som over mange år er meldt inn fra Lesja vest. Behovet for arrangementsarena til markeder, konferanser, dansetilstelninger, trening og de store nasjonale arrangementene, bl.a. ski og bilcross, på Bjorli har på langt nær fått samme kommunale fokus og drahjelp. Når det gjelder både barnehagen og Eldres Senter på Lesjaskog så vet alle hvor opprivende en kamp det har vært å få både bygget og utviklet disse! Vann- og avløp er lovfestet skal være et totalt sett for kommunen, ikke-overskuddsforetak. Det tørr nevnes at vann- og avløp på Bjorli går med et stort overskudd som bidrar til utbygging av vann- og avløp i resten av Lesja. Så bemerkes det at kommunen satset 4 mill på Bjorli Fjellmat, at kommunen ”subsidierer” handelshuset på Bjorli og bruker penger på løypenettet – som sagt, det står på ingen måte i forhold til inntektene og er i rettferdighetens navn stort sett et plussregnestykke og et minimum av hva man kan forvente. Siden “kjøttyngda” er øst i bygda der det bare er en god mil til Dombås, så blir det dessverre denne ubalansen – nærmest naturgitt dersom man ikke i større grad evner å ha næringsutviklingsaspektet for øye.

Det er kritikkverdig at ikke man politisk har ville ta inn over seg de stadige oppfordringer til mer fokus på det næringsutviklingspotensialet som ligger vest i Lesja. Det er sagt utallige ganger både i plansammenheng og ellers at “oss må satse vestover”, men det blir med store ord mens fokuset reelt ligger helt andre steder. Når det gjelder kommunereformarbeidet så har noen altså valgt å ikke ville ta av skylappene, på tross av både eget vedtak fra 2014 og utallige oppfordringer om å følge opp dette. Det er ingen selvfølge at investorer velger Bjorli, Lesjaskog eller Lesjaverk som satsingsområde. Til tider har man kunne få inntrykk av at initiativ og press fra både lokale og eksterne tiltakshavere vest i bygda – folk og bedrifter vi til de grader burde vise både respekt og ære – oppfattes å komme ubeleilig og som værende ”et hår i suppa”. Nå omtales plutselig Lesja vest som ”gullkalven” i Lesja; sikkert med rette. Da er det bra at innbyggerne selv tar initiativ og får i gang en nødvendig og balansert debatt om hvilke muligheter og utfordringer som ligger i kommunereformen, også for Lesja vest – et initiativ som bør møtes med respekt og lydhørhet. Så er det viktig å huske at den utviklingen som skjer i Lesja vest, gir arbeidsplasser og vekst langt ut over dette området, uansett hvor fylkesgrensen går – derfor er det viktig å sondere hva som vil gi mest vekst og utvikling.

PS! Som et tankekors og digrasjon – er vi lokalpolitikere stadig opptatt av at verdiene som skapes i lokalsamfunnene i større grad skal brukes og reinvesteres der verdiene skapes – dette i forholdet mellom lokalsamfunnene og ”storsamfunnet” ….. en sidestilling som det fører for vidt å drøfte videre her.

Kommunereformen – dårlig lokalpolitisk håndverk og overkjøring

I kommunestyremøte 25.2. hadde rådmannen på oppdrag fra kommunestyret og etter forslag fra Lesja Høyre, laget en statusoppdatering for kommunereformarbeidet i Lesja. Det var tatt utgangspunkt i vedtaket som kommunestyret gjorde 22.5.2014 og punkt for punkt vurdert i hvilken grad dette er fulgt opp. Med tanke på at det bare er 3,5 måned til folkeavstemning var det alt annet enn betryggende lesing.

Det er særlig to alvorlige ting som statusoppdateringen viser: 1. Arbeidet med det vanskeligste av alt, nemlig lokaliserings- og dimensjoneringsspørsmål, er ikke avklart på ett eneste punkt. 2. Man har blindt jobbet med ett alternativ, nemlig Dovre, til tross for at vedtaket sier at «Lesja kommune, skal sideløpende, både alene og evt. sammen med Dovre, være åpen for å vurdere også andre alternativ både når det gjelder sammenslåing med andre kommuner, kommunedeling og justering av fylkesgrense®». For en randkommune i fylket er ikke minst det siste i dette vedtaket aktuelt.

For et par år siden var statssekretær i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, Jardar Jensen, i regionrådet vårt for å snakke kommunereform. Hans klare råd var: Begynn å snakke om de vanskelige ting først! Fortell hvordan en ny kommune vil se ut og hvor ting vil være lokalisert. Endring er vanskelig og ting må få modnes. Ikke vent til slutt med å ta tak i lokaliseringsdebatten. Allikevel er det akkurat det vi gjør i Lesja – og Dovre. Når vi nå skal til å lage intensjonsavtale er vi nødt til å forholde oss til en virkelighet som ikke de administrative arbeidsgruppene som har jobbet til nå, har hatt som rammer for sitt arbeid. Så er det også en realitet at uansett hva vi blir enige om i en intensjonsavtale, så vil det dog være befolkningen i den nye kommunen, og særlig kjøttyngden, som om få år bestemmer hvordan strukturen skal være i kommunen.

Mindst like alvorlig er det faktum at man ikke har fulgt opp vedtaket som kommunestyret gjorde ift å ha mer enn en tanke i hodet samtidig. Vi politikere plikter å gjøre vårt ytterste for å ivareta våre innbyggeres interesser på best mulig måte. Det har aldri til dags dato vært gjort et seriøst arbeid for å sondere noe som helst annet enn Dovre. Ett møte uten verken agenda, referat eller noe substansielt innhold, med Rauma for å kunne si ”Rauma har andre planer. Vi har aldri fått noen henvendelse fra Rauma” holder ikke mål i forhold til å ivareta befolkningens interesser. Det er intet mindre enn et elendig politisk arbeid som er gjort og så prøver man febrilsk å feie det under teppet.

Så skal vi ha folkeavstemning. Flere steder får befolkningen kun det ene alternativet som politikerne har bestemt å stemme over, og sier man ”nei” til dette tas det til inntekt for at man er imot kommunereform. Så legges reformarbeidet i skuffen, og innbyggerne vil mest sannsynlig om få år når den helt nødvendige reformen uansett må gjennomføres, uavhengig av hvilken regjering som måtte være, da ikke få muligheten for å være med å bestemme hvordan. Fordi man lokalpolitisk har overkjørt sine egne med bedrevitenhet, dårlig politisk håndverk og nektet å høre hva folket i grendene faktisk mener, er man indirekte ansvarlig for at våre innbyggere ikke får være med å bestemme selv. De som roper høyt om tvangssammenslåing, er paradoksalt nok de samme som ikke vil lage spørreundersøkelse der flere alternativer inngår slik at folket faktisk blir hørt.

Ved å kun spørre lesjingene om de er enig i sammenslåing med Dovre signaliserer vi at det er kun een mulighet for å ha hendene på rattet i kommunereformen – hvilket er fullstendig feil. Det finnes langt flere muligheter og det er vel også kommet frem i flere sammenhenger i media at lesjingene er fremoverlente og tenker utvikling og vekst. Sammenslåing av alle 6 kommuner eller i hvert fall flere enn to i Norddalen, og med eventuelle grensejusteringer, sammenslåing av hele Gudbrandsdalen eller sammenslåing vestover er noen av de alternativer som noen få politikere bestemmer, ikke skal så mye som sees på, enn si drøftes og sonderes. Dette er ikke et innlegg mot sammenslåing med Dovre – men et innlegg for å mane til mer ansvarlighet i kommunestyret når det gjelder respekten for folkestemmen.

Det er fullt mulig i en folkeavstemning å spørre om flere ting slik at man faktisk får kartlagt hva befolkningen tenker om kommunereform og hvilke alternativer de mener vil være best for sitt lokalsamfunn. Det er stor sannsynlighet for at man i valgkretser øst i bygda har en helt annen mening enn vest i bygda – slik det ofte er i kommuner ytterst i fylket. Vi må sørge for at denne reformen skaper vekst alle steder i bygda slik at det blir mer utvikling og sysselsetting i hele Lesja. Jeg for min del er ikke i tvil om at det næringsutviklingspotensial som ligger uforløst på Bjorli, vil forbli uforløst dersom vi slår sammen Dovre og Lesja slik de ser ut i dag med kommunesenter på Dombås. Men flytter vi eksempelvis kommune- og fylkesgrensen vest i bygda noen kilometer østover, så vil Bjorli kunne nyttiggjøre seg den vekstkraften som finnes vestover, både i forhold til de mange hytteeiere som ressurs men også det at man da ligger tettere på fylkessenter og vil kunne dra nytte av det fylkeskommunale utviklingsarbeidet på de områder som er spesifikke fordeler for Bjorli. Dette igjen vil gi langt flere arbeidsplasser, utvikling og kjærkomne skatteinntekter i Lesja-Dovre slik at man kan opprettholde tjenestetilbudet, enn dersom Bjorli skal bli enda mer i bakevje enn man er allerede er. Altså en vinn-vinn-situasjon.

Utrolig nok ble Lesja Høyres forslag i kommunestyret 25.2. om at man politisk og administrativt nå må følge opp de punkter i vårt eget vedtak 22.5.14 som ikke er fulgt opp, nedstemt. Så blir det spennende fremover å se om medlemmene i Lesja kommunestyre har tenkt seg å følge de demokratiske spillereglene. Har man det, så må nevnte momenter tas med inn i det videre arbeidet med utforming av intensjonsavtale, utforming av spørsmål til folkeavstemningen og ikke minst hvordan vi velger å behandle svarene fra de ulike valgkretser i Lesja. Det er ikke slik at det ikke går flere tog – i århundredets viktigste politiske sak for lesjingene, burde faktisk noen begynne å våkne, påta seg det ansvar vi har og sørge for at hver grend i Lesja får de beste kår for vekst i fremtiden – Dovre og Lesja sammen slik de ser ut i dag, er ikke nødvendigvis løsningen for alle grender!

Kommunereform – ansvarlig politikk eller uansvarlig retorikk

I Opplands-mediene er debattinnlegg om kommunereform utallige, naturligvis og heldigvis! Fra spørsmål om ”folket sier ja til ivrige politikere?”, om sentraliseringsfare, over betimelige skråblikk på hvordan folkeavstemninger låser befolkningen opp mot ett av flere valg de burde forespeiles og til Ap-betraktninger om ”tvangssammenslåing”.

Det er en alarmerende ansvarsfraskrivelse Ap utviser når man til de grader driver med fokusavsporing. Fremfor å føre en substansiell debatt om behovet for en kommunereform med den argumentasjon som Ap og Høyre i stor grad har hatt felles, så fører man en retorikk som ikke tjener annet enn å føre folket bak lyset. Der Ap drar ”tvangspisken” frem, drar Sp ”sentraliseringsspøkelset”. GD skrev 14.8.2015 i sin leder ”En nødvendig sentralisering”: ”I Oppland og Hedmark er det mange kommuner som får nærmest uhåndterlige oppgaver å løse dersom det ikke gjøres endringer på kort sikt. Her slipper Sp, bygdelister og andre skeptikere unna, fordi debatten stopper ved sentralisering eller ikke sentralisering. Dermed mister vi også viktige debatter om hva som skal være framtidsløsninger”. GD-leder i fjor traff hodet på spikeren.

Politikere, alle som en, må ta ansvar, se fremtidens behov i hvitøyet og veilede folket, fremfor å være populister – de fleste mennesker både gjennomskuer og misliker når politikere tåkelegger. Det er vårt ansvar som politikere å snakke om realitetene om de kan være aldri så krevende. Og det på en måte så folk forstår det.

Mange ord har over tid fått en positiv eller negativ verdiladning. ”Sentralisering” oppfattes negativt og ”desentralisering” det motsatte. Kanskje derfor settes slike stempler på kommunereform og annen politikk fremfor å faktisk gripe tak i virkeligheten og de utfordringer vi reelt står overfor. GD har rett i at den type stempling gjør at de som stempler, slipper unna med å ta tak i utfordringene. Det samme gjør Ap når de bruker begrepet ”tvang” fremfor ”ansvarlig politisk lederskap”.

Ja, kommunereformen medfører en viss sentralisering. Men denne sentralisering må til for at tjenester og oppgaver ikke skal flyttes enda lengre unna oss – eksempelvis fra distriktet til Lillehammer/Gjøvik eller fra Gjøvik/Lillehammer til Oslo. Det er en realitet at det er en kritisk nedre grense for folketall for å ha grunnlag for et minimum av offentlig tjenesteproduksjon. Kvaliteten og kompleksiteten i kommunale tjenester har økt og vil fortsette å øke. Det er også en kjerne av et kommuneadministrativt apparat som kreves uansett hvor få mennesker som bor i kommunen. Vi snakker om ”nødvendig sentralisering” for å motvirke ytterligere sentralisering – og også for å desentralisere, dvs flytte tjenester ut i nye større og sterkere kommuner.

Så er det et paradoks at de som roper varsko mot ”tvangssammenslåing” med demokratifanen høyt, i stor grad er de samme som mener folkeavstemning er eneste veien å gå. I en reformprosess som er avgjørende viktig for nasjonen, så vel som for enkeltkommuner, og der det finnes utallige strukturendringsløsninger i et mangfoldig kommune-Norge, burde måten man spør folket avspeile dette. Men de fleste steder avholdes det nå folkeavstemning med ”JA/NEI” til ett alternativ som politikerne har forutbestemt, – altså det er det av politikerne bestemte alternativ eller ingen reform. Jan Tore Sanner har hele veien vært tydelig på at spørreundersøkelse fremfor folkeavstemning er den beste løsning – fordi man da faktisk lytter til folket fremfor å stille dem sjakkmatt. Så er det slik at en kommune kan utforme sin veiledende folkeavstemning akkurat slik politikerne vil. Således er det ingenting i veien for at man i en kommune kan stemme over flere ulike sammenslåingsalternativer samtidig, inklusive eventuell deling, og justering av kommune- og fylkeskommunegrenser. I forhold til sistnevnte kan det være adekvat å se på avstemningsresultatet i ulike valgkretser i kommunen – dette også er fullt mulig og legitimt.

Det hadde kledd ansvarlige opposisjonspolitikere på alle nivåer å rask komme seg ut av den destruktive retorikken – og å slutte å late som vi kan unngå en helt nødvendig reform. Begynn med å debattere hvordan reformen kan gjennomføres best mulig, ikke om den skal gjennomføres, og sist men ikke minst – sørg for at folket blir forespeilt de muligheter som finnes, ikke et ultimatum.

Flyplass på Tolstadåsen – respekt for lokalt engasjement!

Nye flyplasser er definitivt ikke det enkleste å skape politisk entusiasme rundt akkurat nå. Den pågående kampen for bevaring av Leirin og skjerpet miljøprofil i politikken gjør at de som arbeider for en flyplass i Norddalen, ikke har valgt letteste tiltak for næringsutvikling å jobbe for. Undertegnede har fremholdt akkurat det i lang tid og stått hardt på at dette ikke er noe å bruke krefter og ressurser på.

Argumentene fra de som jobber for flyplass har blitt flere og vektigere. Såpass at jeg vil støtte initiativet til å be Gudbrandsdal Lufthavn AS om å bruke litt av sin egenkapital på 3 mill kr. til å få gjort en samfunns-økonomisk utgreiing av betydningen en flyplass på Tolstadåsen vil ha – evt. ikke ha.

Er det noe jeg har dyp respekt for, så er det engasjement – særlig når store deler av lokalt næringsliv og befolkningen i en region til de grader har tro og vilje, er visjonære og tørr å tenke stort nok. Vi trenger mer slikt. Da er det helt feil å kvele slikt engasjement fremfor å ta den tyngde dette etter hvert har fått, på alvor.

På møte i Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalen fredag 29.januar stilte jeg meg derfor bak forslaget om å anmode Gudbrandsdal Lufthavn AS om å få foretatt en samfunns-økonomisk analyse av flyplass på Tolstadåsen. Så håper jeg at alle, uansett om man nå i utgangspunktet har vendt tommelen opp eller ned, vil stille med åpent sinn og ta det lokale initiativet seriøst!

Kommunereform med kommunene i førersetet!

Stortingspolitikere har ansvaret for å vedta nasjonal forvaltningsstruktur. Behovet og politisk arbeid for en kommunereform er de fleste nå enige i, ikke er noe som går over. Uansett hvilken regjering vi måtte ha fremover vil en reform komme. At det er bred politisk enighet om behovet for en reform er i seg selv en sterk indikator på at tiden er overmoden. Så kan man velge ulike måter å få til en reform på, akkurat som det er ulik argumentasjon for hvorfor vi trenger reformen. I Høyre har behovet for å styrke lokaldemokratiet, det lokale selvstyret, hele tiden vært hovedargumentet – fordi makt, myndighet og ansvar stadig har flyttet seg vekk fra kommunene og oppover til fylkesmenn, fylkeskommuner og direktorater. Derfor trenger vi å styrke kommunene politisk og administrativt.

Et borgerlig grunnsyn er at politikk skal vokse nedefra. ”De som har skoen på vet best hvor den trykker, og hva som kan gjøres for at skoen blir bedre å gå i”. Statsråd Sanner har fra første dag i regjering sagt at en kommunereform må til. Hans klare melding har samtidig vært at kommunene må sette seg i førersetet og selv bestemme hvordan den enkelte kommune sammen med nabokommuner vil bidra til større og mer bærekraftige kommuner. ”Ta nabopraten”, sa Sanner. Praten skulle ikke bare gå om hvilke kommuner man kunne tenke seg sammenslåing med – men også eventuell deling av kommuner og justering av kommune- og fylkesgrenser der dette er mest hensiktsmessig for utvikling av lokalsamfunnene. Viktigste tema i praten om hvordan den nye kommunen skal se ut, handler imidlertid ikke om geografi – men om hvilke oppgaver den nye kommunen kan tenke seg å løse selv.

Fra ulike hold har det vært sagt at kommunene først må vite hvilke oppgaver de kan få før de vil bestemme seg for sammenslåinger. Det er et paradoks når mange ordførere og andre lokalpolitikere i ulike interessefora er svært tydelig på hvor svekket lokaldemokratiet – kommunenes makt, myndighet og handlingsrom – er. Da må man forvente at de samme har meninger, ideer og tanker om hvordan dette kan endres. At man ikke trenger bli fortalt hva man ønsker å få av nye oppgaver men griper ordet når man får muligheten. Allikevel er det ikke mange nok steder at akkurat mer oppgaver, makt, myndighet og ansvar til den nye kommunen har vært tema i ”nabopraten” – selv om det er dette lokalpolitikere til syvende og sist har mest interesse av; det er jo dette som kan gjøre det mer interessant å være lokalpolitiker og som kan utløse vekstkraft.

Derfor er det oppløftende og inspirerende at tre kommuner i midt-Gudbrandsdalen har skjønt poenget. De jobber aktivt med å foreslå oppgaver til en ny, større kommune, og dro forleden i møte med Statsråden for en innledende snakk om dette. Nå følger statsråden opp. 9. februar kommer Jan Tore Sanner til Oppland og skal ikke bare besøke midt-Gudbrandsdalen men også Lesja og Dovre. Da bør kommunene være på offensiven og være tydelig på hvordan reformen kan bidra til styrking av lokaldemokratiet. Man må fortelle statsråden helt konkret hvilke oppgaver man mener å kunne og ville ivareta slik at kommunene får den makt, myndighet og ansvar som man i så lang tid har ropt at vi trenger for å få til lokal utvikling.

Dersom ikke enkeltkommunene selv tar ansvar for en konkretisering av hvordan reformen skal gjøres i og for deres kommune, er det stor sannsynlighet for at det fra Stortinget tas overordnet grep for å få gjennomført reformen. Det er imot lokaldemokratiske prinsipper – men det er opp til kommunene at disse etterleves – vil man ikke sette seg i førersetet, så ender man opp med å bli overkjørt.

Hanne A. Velure - BLOGG

Følges av 11 medlemmer.
Origo Hanne A. Velure - BLOGG er en sone på Origo. Les mer

Diskusjons- og informasjonsforum om politikk – lokalt i Lesja, regionalt og nasjonalt.

Annonse